Artikkel fra Musikk i skolen 4/09

OASE - et utviklingsprosjekt for kulturskoler

OASE er et utviklingsprosjekt for kulturskoler som setter fokus på det utøvende aspektet innenfor undervisning, opplevelse og formidling. Det tar tak i de forventninger kulturskolen har om å bli et ressurssenter både i skoletiden og i fritiden. I dette ligger en utvikling av kulturskolelærerrollen der en kunstnerisk utøvende kompetanse, en pedagogisk kompetanse samt en kunstnerisk produksjonskompetanse benyttes. Sentralt i prosjektet er samhandlingen med grunnskolen der både faglige og organisatoriske områder berøres.

Prosjektet ble tildelt midler gjennom strategiplanen Skapende læring for perioden 2007 – 2011. Musikk i Skolen er vertskap for prosjektet. Prosjektleder er Torkel Øien som også er konsulent i kulturskolerådet for region Øst. Deltagere er kulturskolene i Asker, Bærum, Lørenskog, Sørum, Kragerø og Ås, Norges musikkhøgskole, Musikk i Skolen og Norsk kulturskoleråd i Region øst og BTV (Buskerud, Telemark, Vestfold).

Kulturskolelærerens brede kompetanse

OASE ønsker å benytte hele bredden i kulturskolelærerens kompetanse, koble den til krav i kunnskapsløftet og se sammenhenger i utviklingen av Den kulturelle skolesekken. I tillegg ønsker prosjektet å skape en tilpasning mellom musikkutdanningen og praksisfeltet ved at studenter fra Norges musikkhøgskole er deltagere i prosjektet på lik linje med kulturskolelærere og grunnskolelærere.

Kompetansebygging

Prosjektet inneholder kompetansetiltak som øker deltagernes kjennskap til både grunnskole og kulturskole og det potensial som kan hentes ut gjennom samhandling. Det legger også vekt på fleksible strukturer mellom virksomhetene der det er felles ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering. OASE skal skape aktiviteter (oaser) der kulturskolelæreren er utøver, også sammen med kulturskoleelever – konserter, forestillinger, utstillinger, stunts m.m. Dette skal gi konkrete modeller for organisering av undervisning og læringsarenaer. I forlengelse av dette oppfordres de deltagende kommunene til å utarbeide en strategisk plan for kulturskolene som ressurssenter i samhandling med grunnskolen og Den kulturelle skolesekken. Prosjektet inviterer derfor til nettverk på kommunalt toppledernivå for å sette fokus på kulturskolens oppdrag og forankring i kommunalt planverk.

Nye læringsarenaer

Utgangspunktet er kulturskolelærerens kompetanse. Prosjektet ønsker å bidra til at de som ansettes i undervisningsstillinger i kulturskolene også får videreutviklet sin utøvende kompetanse og at denne kompetanse sees i sammenheng med viktigheten av kunstnerisk opplevelse i forbindelse med opplæring i kunstfag. I tillegg ønsker prosjektet å bruke elever i kulturskolen som utøvere. Det åpner for nye læringsarenaer knyttet til mesterlæretradisjonen der eleven får følge med når læreren utøver sitt yrke. Prosjektet berører og tar tak i en rekke pedagogiske, organisatoriske og kunstneriske utfordringer knyttet til dette. 

"Oaser”

I prosjektperioden har det til nå blitt utviklet er rekke oaser. Noen er store og ligner på rene konsertproduksjoner. Andre er små, med få personer involvert og noen har en betydelig grad av egenaktivitet for elevene. Den lokale aktiviteten starter med at det settes sammen en gruppe bestående av ansatte i kulturskolen, grunnskolen og praksisstudenter fra Norges musikkhøgskole. Disse er selv ansvarlige for hvilke tiltak som settes i gang. Ved flere anledninger har det blitt arbeidet fram mot framføringer der elevene på grunnskolen er aktive som sangere, danser og som band. Utøvelsen er styrket både med lærere i kulturskolen og elever på kulturskolen. Slike omfattende prosjekter krever mye forarbeid og man ser for seg at noen av disse skal ligge som årlige tiltak innenfor Den kulturelle skolesekken.

Kommunalt planarbeid

Tanken om å bruke kulturskolelærerens utøvende kompetanse som en del av kommunens opplæring i kunstfag, setter krav til refleksjon, planlegging og faglig forankring. Prosjektet OASE har derfor sett behovet for å sette fokuset på en lokal utviklingsplan for kulturskolene. Mange kulturskoler har fått lov til å utvikle seg fritt ut fra lederens prioriteringer. En slik frihet kan gi mange spennende og forskjellige lokale løsninger. En fare kan være at det politiske miljøet bare har overfladisk kjennskap til kulturskolen. Vi ønsker derfor en utviklingsplan for kulturskolene slik at omfanget av driften blir kjent og at den videre utvikling får en solid politisk og administrativ forankring. Vi tror det er viktig for kulturskoleutviklingen at den skjer både gjennom aktiv utprøving av nye modeller for opplæring og en systematisk utvikling av planverket rundt.