Musikkens betydning for trivsel og læring

Artikkel i Utdanningsnytt 1. februar 2021

Toril Karstad viser til flere ulike studier hvor musikken har fått avgjørende betydning for helse, trivsel og læringsutbytte i skolesammenheng. Et kjent eksempel er UNESCO-studien ledet av Anne Bamford fra 2006 (beskrevet i The Wow-factor, 2006), et annet er fra musikksatsingen som ble iverksatt ved en skole (kombinert barnehage og -skole) i Bradford, England i 2015. Byen var da utpekt som den minst attraktive britiske byen å bo i. Man opplevde massive problemer, både sosialt og faglig, og lærerne fikk ekstra store utfordringer med bakgrunn i at 90 prosent elevene har engelsk som andrespråk.

Etter initiativ fra musikklæreren Jimmy Rotheram bestemte ledelsen ved skolen at de ville bygge opplæringen rundt musikkaktiviteter. Etter 6 år havnet skolen blant de ti prosent beste i Storbritannia i engelsk og matematikk, og de barna som hadde fulgt det nye systemet lengst, var blant de ett til to prosent beste. Myndighetenes Ofsted-rapport fra 2019 tolker det gode læringsmiljøet og de svært høye resultatene – både sosialt, moralsk og faglig – som utslag av det motiverende pensumet. Det er den samme lærerstaben, de samme hjemmeforholdene og de samme læreforutsetningene som før. Det som først og fremst har endret seg, er vektleggingen av musikk og drama.

Toril Karstad har utviklet metoden Fokus – språklydsanger med oppgaver, og i fagboka Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring (Karstad, 2020) kan man sette seg mer grundig inn i teoriene og metodene som er beskrevet her, i tillegg til å skaffe seg oversikt over skriftspråklæring generelt.