Samarbeid ungdomsskole - barnehage

10.trinn på Alstad ungdomsskole har i mange år gjennomført omfattende konserter og forestillinger rettet mot barnehagebarn i Bodø. Koronapandemien ble en utfordring, men kreative elever og lærere bestemte seg for en utendørs versjon i skolens nærmiljø. Barnehageforestillingen tok form, og ble en løype med stasjoner hvor barnehagebarna fikk oppleve livemusikk, bevegelse og kunstneriske innslag.

Alstad ungdomsskole har 12 klasser fordelt med fire paralleller på 8., 9. og 10. trinn - til sammen ca 325 elever og ca. 45 ansatte . En av disse, musikklærer Audun Mathisen Anvik, sammen med skolens fire øvrige musikklærere, sørger for at alle elevene får utøve og oppleve musikkprosjekter, konserter, og ulike framføringer gjennom hele ungdomsskoletiden. Dette betyr at alle elevene har mye erfaring med å stå på scenen i god tid før barnehageprosjektet på 10.trinn.

Alle trinn får 60 min musikkundervisning per uke, to lærere per klasse (med unntak for 10.trinn 24/25), et kjempestort musikkrom (tidligere svømmehall) med projektor og stort lerret, flygel, piano og lydanlegg. I tillegg disponerer de fire lydisolerte øveceller med instrumenter (tidligere dusj og garderober) og plass til 7-8 elever per rom.

Men, hvordan har skolen klart å holde på barnehageprosjektet til tross for endringer i læreplaner, lærerstab og skoleledelse? Mye av forklaringen ligger nok i at skolen, i alle år, har hatt musikklærere som har brent for faget, og som har fått til svært mye med lite ressurser. Alle musikklærerne er, i ulik grad, utøvende musikere, i tillegg til at én er rådgiver og resten kontaktlærere som også underviser i andre fag.

Resultatet av det hele er at musikkfaget har høy status og stor støtte av kolleger og skoleledelse. Elever og lærere har fått et så sterkt eierskap til barnehageprosjektet, at ingen vil gi slipp på det.

Forutsetningen for at 10.trinns-elevene skal kunne planlegge og gjennomføre barnehageforestillingen er at elevene på 8. og 9.trinn har fått mye trening i å utvikle og fremføre små og store konserter og forestillinger. De utvikler faglig kompetanse og opplever mestring i fellesskap, de er trygge på faget, på hverandre og på lærerne. Dette er kanskje det sterkeste suksesskriteriet for tiltaket.

Fremførelsene - forestillinger, konserter og musikkprosjekter - er likevel ikke selve målet. Det som leder til reell utvikling og varig kompetanse, er prosessen frem mot dette - planlegging, idéutvikling, øving og terping. Prosessen starter allerede når elevene begynner i 8.klasse. Da er det viktig å få kollegaer og skoleledelse på laget - at de stiller seg positive til satsingen.

Det aller beste virkemiddelet for dette, er å la dem få oppleve elevenes glede og engasjement i musikktimene, ved presentasjoner og på konserter i klasserommet. At flest mulig får se hva musikken gjør med ungdommene, og hvordan dette kan være ekstra viktig for barn og unge som kanskje sliter i andre fag. Det er varierende om kollegaer drar veksler på musikkprosjekter i sin egen undervisning. Her ligger det et potensial, og i inneværende skoleår blir dette inkludert i skolens teamarbeid.

Barnehageprosjektet eies av 10.klassingene. Det er elevene selv som planlegger, utvikler og skaper hele musikkprosjektet. Alle numrene som fremføres skal være interaktive, og alle skal ut i salen og være sammen med barna. Noe av det geniale med at de eldste elevene på ungdomstrinnet gjør noe for, og sammen med små barn, er også at de får en slags omsorgs- og voksenrolle. Mange vokser på det.

De første konkrete forberedelsene til prosjektet starter etter høstferien med at hver av de fire 10.klassene får i oppgave å lage en 15 minutters forestilling. Noen gjør en helhetlig fremføring mens andre gjør smånummer. Alt, inkl inn- og utrigg, skal være innenfor dette kvarteret, og nå er det ingen som skal være teknikere, produsenter eller scenearbeidere. Alle skal i utgangspunktet være på scenen, og alle må tenke ‘Hva kan jeg gjøre i en sånn forestilling?’ Likevel; Om det er noen som etter hvert kommer og ber om heller å få ta seg av praktiske oppgaver knyttet til juleforestillingen (kjøpe pepperkaker, lage gløgg, pynte i salen) osv), så er det rom for det.

Det utnevnes etter hvert ‘produsenter’ i hver klasse, og det er disse som har kontakten med styrerne i barnehagene. Samarbeidet med de ansatte i barnehagene fungerer alltid godt, noe som er helt avgjørende når 75 -150 barn samles til forestilling i musikkrommet på skolen. De er positive og dyktige, og bidrar sterkt til at både publikum og de som opptrer får en stor felles opplevelse.

Lærerne har utviklet en metode som gjør at prosjektet forholdsvis enkelt lar seg gjennomføre, og selve forestillingen krever ikke mye instrumenter, utstyr og kulisser. Kulissene gjenbrukes hvert år, og består av store trerammer med et kryss fra hjørne til hjørne på baksiden i format 2x2 meter. Disse dekkes med papir som males/dekoreres på forsiden. Når elevene kommer med forslag til scenografi eller rekvisitter, så utfordres de på å komme med forslag til hvordan dette kan gjøres, før de selv setter i gang med å lage/skaffe det de trenger.

Det er ikke store krav til elevenes musiske kompetanse siden forestillingen i stor grad består av enkle aktiviteter som elevene skal gjøre sammen med barna. Det er mye lek, sang og bevegelse til musikk, i tillegg til at BlimE-dansen alltid er med.