Why the arts are not considered core knowledge in secondary education: a Bernsteinian analysis

Jonathan Lilliedahl har undersøkt hvorfor kunst ikke anses for å være et kjernefag i ungdomsskoleundervisningen. Han har gått nøye gjennom forhandlinger om læreplaner på nasjonalt nivå i Sverige, og kommer frem til at kunst ikke anses som kjernekunnskap fordi det oppfattes som relativt uviktig for høyere akademisk læring eller yrkeskompetanse.

Som et resultat av internasjonale nyliberale og neokonservative trender har kunstens status blitt redusert i læreplanene for ungdomsskolen. Denne artikkelen undersøker hvorfor kunst ikke anses som kjernekunnskap i den pedagogiske diskursen som oppstår fra den politiske agendaen for “the New Right”. I en casestudie-analyse av svenske utdanningspolitiske debatter, veies læreplankoder og deres underliggende prinsipper for rekontekstualisering når de har betydning for kunsten. Diskursive posisjoneringer og sosiopolitisk nettverksbygging mellom politiske standpunkter og interessenter har blitt analysert basert på offisielle svenske dokumenter knyttet til den lovgivende prosessen med læreplanrevisjon.

Lilliedahls funn viser hvordan begrunnelser for kunstutdanning kolliderer med kodingsorienteringer som oppstår fra en sterk klassifisering mellom det som antas å være verdifull og ikke-verdifull kunnskap, som igjen skyldes et underliggende prinsipp om synlighet. Mens noen hevder at kunstnerisk praksis fremmer tverrgående kompetanser og har immaterielle fordeler, styrker dette samme argumentet ubevisst kunstens ikke-autonome status. Kunstens illegitimitet stammer også fra troen på at de bare er marginalt knyttet til synlige markedsverdier. Samlet sett regnes ikke kunsten som kjernekunnskap fordi det oppfattes som relativt uviktig for høyere akademisk læring eller yrkeskompetanse.