Historikk

Musikk i Skolen er en av landets eldste musikkorganisasjoner. Organisasjonen ble startet som en interesseorganisasjon av og for musikklærere i 1956, den gang under navnet Landslaget Musikk i Skolen. Første styreformann i organisasjonen var Egil Nordsjø, og i det første styret finner man blant annet prominente pedagoger som Finn Benestad og Ivar Benum. Det var allerede fra starten stor oppslutning omkring organisasjonen, og den fikk raskt et stort antall medlemmer. Tidsskriftet Musikk i skolen ble et viktig verktøy for å styrke musikkfaget og musikkaktiviteten som foregikk på skolen. Dette gjorde man blant annet gjennom å “tilby sang- og musikklitteratur og grammofonstoff”.

Noen år senere begynte organisasjonen å arrangere kurs - både lokale korte kurs, men også omfattende sommerkurs for musikklærere fra hele landet. Medlemmene var både musikklærere og allmennlærere som underviste i musikk, men også instrumentlærere i “musikkskoler”, samt kor- og korpsutøvere og -pedagoger. Landslaget hadde utviklet seg til å bli en samlende plattform for alle aktører som arbeidet for å styrke musikken for og med barn og unge.

De første 20 årene økte virksomheten markant og landslaget fikk en avgjørende rolle også i utformingen av lærerutdanningen - ikke minst for musikk. Organisasjonen opprettet også regionale lokallag rundt om i landet, og fikk på den måten tettere kontakt til medlemmene over hele landet.

Landslagets oppgave og utvikling beskrives godt i en tekst som Ketil Vea, daværende daglig leder i Nordnorsk Musikkråd skriver om Landslaget Musikk i Skolen i forbindelse med organisasjonens 20 års jubileum:

“Perioden fra midten av 5o-årene til i dag har på mange måter vært en musikkpedagogisk yokstertjid av dimensjoner. Musikk ble et allmennfag i innhold og etter hvert også i anseelse, Musikklærerutdanningen ble styrket på alle plan. Det har vært et gledelig oppsving i samfunnets generelle engasjement i musikk- og kultursaker ellers. Jeg tror Landslaget Musikk i Skolen skal tilskrives en brorpart av æren for denne utviklingen. Organisasjonen har samlet foreldre, skolefolk, musikkfolk og andre til debatt og felles innsats, på tvers av snevre interessehensyn. Virksomheten i landslagets regi  har hatt direkte og indirekte positiv innvirkning på politiske avgjørelser i musikksaker.

Heldig har vi vært som fikk vokse oss inn i det musikkpedagogiske miljøet via Landslaget Musikk i Skolen og dens fanebærer nr. 1, Egil Nordsjø. Heldig fordi dette innebar utvikling av et totalsyn på musikken i grunnskole, Iærerutdanning og musikkskole, og det innebar at hele landet skulle samles til ett “musikkpedagogisk rike”. (...) Landslagets målsetting og virksomhet har vært basert på de store visjoner og tro på at det nytter, men har også vist hvordan de praktiske oppgayer kan løses.

Det vil alltid være behov for fellesskap og samarbeid i musikkfaget. Det vil derfor alltid være behov for en organisasjon som Landslaget Musikk i Skolen.”

(Musikk i Skolen, 1976 nr. 1)