Leseopplæring gjennom språklydsanger

Sang, et undervurdert læremiddel?

Er sang et undervurdert læremiddel? Det kan se slik ut. Jeg glemmer ikke tredjeklassingen som var så begeistret for språklydsangene at han danset rundt med PC-en mens han spilte av diftongversene og sang av full hals. I vanlige timer fikk han gjort lite, men i Fokus-timene durte han i vei med både papir- og dataoppgaver. En dag hadde han delt ordkjeder fra et utenatlært diftongvers opp i ord i rasende fart, på data og på papir. Men da man skulle gjennomføre en fire minutters ordkjedetest med samme framgangsmåte, var det plent umulig. Når det ikke var en sang, kunne det være det samme! Og sanger var det nok å ta av: Fokus bygger nemlig på over hundre språklydsanger på norsk og engelsk.

Utviklingen av Fokus – språklydsanger med oppgaver

Fokus har vært i kontinuerlig utvikling fra 1993 og fram til i dag. Nå er Fokus en svær læringsressurs med tusenvis av digitale oppgavesider, og med tilsvarende hefter med papiroppgaver. Man kan dermed kombinere nettoppgaver med arbeid med blyant og papir – og med løping etter ord fra sangtekster, eller gulvpusling med megabokstavkort. Jo mer bevegelse og «action», desto mer læring.

De fire pilarene i Fokus

Fokus er et pedagogisk konsept som bygger på fire pilarer:

1. analyse av artikulasjon for å koble språklyder til skriftsymboler (V. Skjelfjords forskning)
2. bruk av grunnleggende over- og underbegreper (M. Nyborgs BU-modell)
3. hel tekst som utgangspunkt for detaljarbeidet (J. Frosts Helhetslesing)
4. kreativ læring via sanger, utforsking, bevegelse, løping og «action»

I femårige innovasjoner på første trinn la vi grunnlaget for en vellykket lese- og matteopplæring fram til høstferien. Læreren benyttet Frosts språkleker – der man starter med bevisstgjøring på ord og stavelser, går veien om rim og ender med fonemer (enkeltlyder). I flere timer hver uke lekte og jobbet elevene med grunnleggende begreper. Her lærte de å analysere fenomener ved hjelp av overbegreper som plass, stilling, størrelse, retning, form og antall med ulike underbegreper.

Jenta til venstre tenker på overbegrepet form, som har mange underbegreper. For å beskrive bokstavene trenger vi kunnskap om rund form, rettlinjet form, bueform og vinkelform. Barn blir mye mer analytiske hvis de ikke bare sier bue, men bueform og analyserer retningen på buens åpning. Stor C har bueform med åpningen i retning mot høyre. Jente nummer to tenker på at ballen har plass på eller over hodet. Neste jente sier ikke bare hvor mange klinkekuler hun har, men hva antallet er. Antallet kuler er seks. Gutten tenker ikke bare på en blå himmel, men på en himmel med blå farge.

Det fins også noen sanger om utvalgte begreper, som skrå, loddrett og vannrett stilling. De er blant annet å finne i begrepsøvingsheftet. Men først og fremst må erfaringene med begrepene oppleves med kropp og sanser. I fagboka Kreativ og begrepsbasert skriftspråklæring er et helt kapittel viet konkrete ideer til slike «action-timer». I Ressurser fins også en rapport fra et toårig BU-opplegg med flerspråklige barnehagebarn. Der brukte man også deler av Fokus.

Navnet Fokus er valgt fordi man har et konsentrert fokus på ett av språkets mønstre om gangen, men i en helhetlig setting. Elevene lærer en språklydsang og bearbeider sangteksten på flere ulike måter (Helhetslesing). De gjør også tradisjonelle lese- og staveoppgaver, skriver fortellinger og leser lange tekster der språkmønsteret gjentas. Gjennom dette arbeidet får elevene koblet lyder til symboler, og de får mye erfaring med det aktuelle stavemønsteret. De lærer samtidig sammenlesingsteknikk, ordforråd, setningsbygning, skriftlig formidling og tegnsetting. Etter hvert gjenkjenner de hele ord og orddeler de har lest eller stavet flere ganger.

Nybegynnerne på første trinn arbeider lite med skrevne sangtekster, siden de inneholder all slags ortografi. Til dem passer Lesestart, der sangtekster er utgangspunktet for lydanalysen. Viderekomne førsteklassinger kan jobbe med sangtekster i Lesekurs A – eller i Lesekurs B om bokstavløse lyder, som KJ, NG, SKJ og EI. I fådelte skoler eller i reparerende lesekurs med divergerende læringsbehov kan man differensiere på tilsvarende måter. Nå skal vi ta for oss en tenkt førsteklasse og se hvordan man konkret kan jobbe fleksibelt med Fokus der.

Ei uke i en tenkt førsteklasse

Førsteklassen vi tenker oss nå, har lagt bak seg to måneder med begreps- og språkleker. I går fikk de en introduksjon til lyden /m/, som er sjette lyd i Lesestart-progresjonen. Etter å ha hørt språklydsangen og sagt hvilken lyd de hørte ofte, deklamerte læreren teksten sakte. Barna gjorde tegn hver gang de hørte lyden /m/. Læreren har fulgt malen i veiledningen til Fokus A i Ressurser. Blant annet har elevene analysert sin egen tale og definert artikulasjonen. /m/ er en leppe-mot-leppe-lyd. Vi bruker stemmen, og lufta kommer ut av nesa. Begge deler kan vi kjenne med hånda.

Læreren har presentert bokstavene og talesymbolet – som kan bevisstgjøre på det alfabetiske prinsippet –og satt dem inn i språklydhuset, der venstre side er forrest i munnen. Lyden /m/ bor der. Talesymbolet til /m/ har tre delsymboler: Leppe-mot-leppe er artikulasjonsstedet. Sirkel med strek betyr stemmebånd. Pil opp viser at lufta kommer ut av nesa.

Selv om ikke alle kan lese sangteksten ennå, pekte læreren på ordene, så barna fikk deklamert samtidig som de betraktet ortografien. De gikk også gjennom markeringene i sangteksten.

Markeringssystemet i Fokus lagde jeg for å lette avkodingen, og for å kunne introdusere ikke-fonetiske ord tidlig. Systemet var også positivt for stavingen. Det forsket jeg på.

I sangen er det en stum G i ordet og. Streken betyr «minus lyd». De feite bokstavene er vikarer. D-en i Madsen har t-lyd. De feite O-ene har å-lyd. Den brune bokstavgruppa NG er symbol for lyden /ŋ/, som to elever skal jobbe med.

Arbeidet med Fokus etter introduksjonen

Nå skal vi i gang med oppgaver på nettsida fokus.no. Denne uka har vi planlagt tre læringsspor.

1. Elever i startgropa jobber med Lesestart. Der arbeider de med de seks gjennomgåtte bokstavene.
2. Elever som kan bokstavene og har tilstrekkelig leseerfaring fra før, får jobbe med Lesekurs A. Der er det mange oppgaver til den samme sangen. I tillegg kan de bruke Lesestart.
3. To elever er lesehester. De har vært med på introduksjonen til /m/, men de øvde også på ŋ-lyd med NG-vers i forrige uke. De skal jobbe med oppgaver til denne sangen i Lesekurs B, bokstavløse lyder.

Lesestart

Oppgave 2, 4, 5 og 7 trener barna, på forskjellig måte, i fonem–grafem-kobling. Alle oppgavene bygger på masterprosjektene og har vist seg å legge et godt grunnlag. Mange elever trenger å forme bokstavene på en systematisk måte via selvinstruksjoner for å kode dem inn. Gjentatt skriftforming blir også til et program i hjernen som hjelper på lesingen, ifølge hjerneforskeren Stanislas Dehaene.

Vi er tidlig i progresjonen og har bare seks bokstaver å bygge ord med i oppgave 8, Les ord. Men vi har inkludert noen ord med stum bokstav. Elevene trenger ikke å kunne disse bokstavene, for de har ingen lyd. Likevel satte flere strek under stumme bokstaver, som i ordet med, på obligatorisk leseprøve.

Innlesingen så tidlig i progresjonen modellerer sakte lydering, såkalt sammenlesingsteknikk. I min karriere har jeg erfart mange elever som ikke hadde fått lære denne grunnleggende teknikken fra start. Isteden sa de én og én lyd, det Skjelfjord kaller lydplukking. Dette er ikke ekte lesing, men muntlig staving. Elever med denne profilen kan derfor være bedre stavere enn lesere. Å avlære lydplukking er krevende, selv for førsteklassinger. Helt opp på ungdomsskolen har jeg drevet basistrening på sammenlesingsteknikk.

Oppgave 13, Lag mellomrom, er den eneste i Lesestart som bygger på sangteksten. Barna skal sette mellomrom mellom ordene. Men for en del av barna er dette for krevende ennå. Da skal man ikke utsette dem for det, bortsett fra hvis de jobber i par – noe som er veldig læringsfremmende.

Lesekurs A

Barna som jobber med Lesekurs A, har mange oppgaver knyttet til sangteksten. De velger ordene som inneholder lyden /m/ (som er nesten alle), de sorterer tekstlinjene, de fyller inn ord som mangler, og de pusler sammen ordene – alt mens de nynner på sangen. Husker de ikke sangen helt, kan de spille av lydfilen. I Reparer sang er hver strofe en sammenhengende kjede av bokstaver. Barnas oppgave er å dele opp ordkjedene, gjøre om til stor bokstav og sette riktige tegn. I to nedlastningsoppgaver skal de dele sangteksten i stavelser eller skrive den i løkke- eller stavskrift. Det fordrer at de har lært skriftformingen, noe som gjøres effektivt via selvinstruksjonsoppgavene, der barna setter ord på skrivebevegelsen. Da har vi sett på opplegget med Fokus A i den tenkte førsteklassen gjennom ei uke.

Lesekurs B – og eksempler på fysiske arbeidsmåter

Mens de fleste elevene jobber med /m/-fokuset, gjør to racere oppgaver med /ŋ/ med NG i Lesekurs B.

Lesekurs B om bokstavløse lyder – altså lyder som ikke har sin egen bokstav i alfabetet – er mitt unike bidrag til leseopplæringen. Mange læreverk og læremidler trener inn bokstavene, og på mellomtrinnet trener man på rettskrivning. Men elever som ikke lærer skriftspråket intuitivt, får store huller i leseferdighetene uten et fokus på bokstavløse lyder. Det er like viktig å lære disse lydenes symboler som bokstavlydenes, men mer krevende.

Oppgave 3-9 i Lesekurs B tilsvarer dem i Lesekurs A, altså bearbeiding av sangteksten. Istedenfor å se på nettoppgavene til NG skal vi heller se noen glimt fra alternative fysiske arbeidsmåter i Lesekurs B.

På den ene forsøksskolen min var det en elev som oppholdt seg mer under enn ved pulten. (Fotografier og tekst samsvarer ikke.) Han klarte ikke å sitte rolig og legge kort med bokstaver og bokstavgrupper etter diktat. Hva kunne gjøres? Jeg sydde en fem meter lang holder for megabokstavkort. Det ble noe annet, ja! Puslingen ble gjort mens han turnet og herjet. Men alle barna på andre og tredje trinn sto nå i kø og ville pusle ord på gulvet, de også. De durte i vei to og to og satte sin ære i å legge så lange, vanskelige ord som mulig bortover korridoren.

De måtte bare passe på å legge bokstavgruppekort hvis bokstavgruppa symboliserte én lyd i talemålet deres. Ordet fotgjengerne fra NG-vers har to slike bokstavgrupper på østlandsmål. Bergenseren skulle imidlertid legge R og N separat. «Ja, for han må jo ikke slutte å snakke den fine dialekten sin!» sa ei jente på gruppa hans. Et artikulasjonsfokus var faktisk med på å skape respekt for hverandres dialekt og stolthet over sin egen.

Løpepedagogikk er noe jeg har brukt mye. En andreklassing kom hjem til meg en måneds tid og lærte grunnleggende begreper via løping og action. Siden han hadde så mye angst forbundet med lesing, la vi skriftspråket til side i denne perioden. Via lek og moro med begreper og løping til tavla for å tegne x antall rettlinjede former med angitt plass og stilling kom tryggheten og gleden tilbake. Nå var det tid for diftongverspusling. Far og barn øvde på sangen. Neste time var teksten i pusleoppgaven klipt opp i ord og lagt i ei skål på andre enden av huset. Jeg heiet og hoiet som en fotballtrener mens jeg skyndte på guttungen som løp alt han orket etter ordkort. Kortene ble lest i farta og lagt på bordet til krukka var tom. Så hjalp vi hverandre å pusle dem sammen. Ingen angst, bare iver.

Nå var det felles oppklipping i bokstaver. Ville dette bli for angstprovoserende, tro? Nei da, vi puslet sammen i fellesskap, diskuterte rekkefølgen og oppdaget stumme bokstaver og fikk dem på plass – det var ingen problemer. Et par fokus til ble det, så måtte tiltaket brått avsluttes. Men jeg hadde sagt til far at det ikke var sikkert at gutten hadde dysleksi. Kanskje det rett og slett hadde vært for mye press – og overføring av fars frykt for at barnet skulle streve slik som han selv hadde gjort. Et års tid etter fikk jeg en gladmelding: Gutten var nå en av de beste leserne i klassen.

I denne artikkelen har vi sett hvordan oppgaver fra Lesekurs A og B kan brukes fleksibelt i én og samme klasse eller gruppe. Kanskje du har lyst til å titte på Lesekurs C om ortografi eller Fokus Engelsk med sine 25 sanger også? Og ta med det samme en titt på det rikholdige materiellet i Ressurser (https://fokus.no/ressurser). Mer kommer!

I 2021 publiserte Utdanning en artikkel jeg hadde kalt Musikkens betydning for trivsel og læring. Der viser jeg lærere til nettsida viavers.no for å finne Fokus. Men det er historie. Metodebok om engelskopplæring er dessuten ikke fullført, slik jeg skriver der. Men kanskje kommer kapitlene på fokus.no med tid og stunder.