Derfor skal vi synge med barna

Hva er greia med sang?

En liten historie fra nær virkelighet:

Det skjedde her om dagen: vi setter oss ved søndagsmiddagen etter en travel familiehelg med turer og matlaging, filmkveld og alt som er hyggelig. Spontant foreslår jeg en sang før maten og får de andre med på det.

I det jeg tar første tone blir det tydelig: «Her er det! Her er det jeg alltid lengter til, det som har blitt borte i helgens alle aktiviteter. Her er selve livet; bevegelse, varme, mørke, lys, tårer, latter. I dette kan jeg lande, i dette blir jeg til, blir hel som menneske. I sangen.

Du kan også synge

Vi går glipp av mye om vi ikke synger, går glipp av viktige dimensjoner i livet og muligheter for estetisk utvikling. Sang rommer aspekter av hvem du er som ikke kommer til uttrykk i noen andre sammenhenger. Jeg som skriver dette er artist og komponist. I over 20 år har jeg også jobbet som sangcoach.

Jeg kan ikke synge, hører jeg iblant. Det får meg til å stusse. I min verden er det ikke noe som heter å ikke kunne synge. Du har en stemme, du kan bruke den til å lage toner. Kanskje kan du ikke synge som Sissel eller Pavarotti. Det gjør ingenting, syng likevel.

Du styrker kontakten med ditt indre og blir vant til å uttrykke deg fra de dypere lag av hvem du er, trer helt enkelt ut av hverdagsformatet.

Kan vi som voksen trene opp sangstemmen og bli tryggere på den? Og dermed få lyst til å ta den mer i bruk?

Åja! Å trene sang handler til stor del om bevisstgjøring, om å kjenne etter. Å trene opp sangstemmen er å aktivere kroppen, la den komme på banen og hjelpe til med tonene. Viss kunnskap om hvordan en bruker pust og bukmuskler kan bidra til å øke mestringsfølelsen og dermed sanglysten. Å trene sang er også å styrke kontakten med sitt indre og bli vant til å la dette komme til uttrykk.

Hva stopper oss?

Det er komplisert. Ikke få har bak seg dårlige erfaringer knyttet til sang. Noen sa kanskje noe en gang som har satt dype spor – en velmenende kommentar, et godt råd, som havnet feil i deg.

Dermed har du gjennom livet bygget et selvbilde der sang ikke inngår. Eller det motsatte; du har både erfaring og musikkunnskap, men troen på at nettopp din sang har noen verdi svikter. Kanskje sammenligner du deg med andre og kniper igjen.

Jeg sier ikke det er lett. Å synge for andre er utleverende og sårbart og det er lett å bli overdrevent selvkritisk. Bli tørr i halsen, våt i hendene, kvalm og stiv som en pinne.

Vi kan ikke la oss stoppe!

Vi kan ikke la foreldede vurderinger stoppe oss. Det vi kan gjøre er å trene og bli vant til å synge. Vi kan omfavne frykt og innvendinger og synge likevel. Vi vokser når vi rydder opp i misforståelser om hva som er pent, rett og godt nok.

Du har en stemme, bruk den! Verden har godt av å få vite noe om hva du bærer inni deg.

Og hva vil ikke barn kunne lære av å være omgitt av voksne som gir litt blaffen og utfolder seg sanglig: Det er normalt å synge, signaliserer vi da. Jeg synger, det kan vel du også gjøre. Bli med!

Mer fra virkeligheten

«Farmor, læreren spurte om noen ville synge solo i kirken på konserten. Jeg rakk jeg opp hånden og sa ja og så tenkte jeg at det likte nok du godt at jeg gjorde.» – Nils 9 år, som sang solo i kirken.

Også du kan være en inspirator og igangsetter for barn ved å bruke deg selv og din egen sangstemme. Det er ingen quick fix hvis du ikke er vant til det, det krever mot, vilje og bestemmelse. Det kan bli ubehagelig underveis når du støter på dine utilstrekkeligheter, men jeg lover at skatten ligger begravd i at du våger deg utpå og tør å feile, i at du holder på og holder ut.

Ære være sang-impulsene. La oss ikke kvele dem med prestasjonskrav og perfeksjonisme. Du har en unik stemme som bærer din sjels nyanser i seg, som skaper kontakt og kommunikasjon med andre på plan langt ut over det hverdagslige.

La oss dele dette med våre barn, slik at for dem blir det å synge det mest naturlige i hele verden!