Vurdering i musikkfag. En deskriptiv, analytisk studie av musikklæreres vurderingspraksis i ungdomsskolen

Elevvurdering har fått et økt fokus på 2000-tallet og preger nå skolens virksomhet på mange områder. Dette preger også ungdomsskolens musikkfag. Vurdering i musikkfag skal både fremme læring, følge gjeldende lovverk og retningslinjer, være pålitelig og rettferdig og samtidig være overkommelig gitt den tiden og de ressursene musikkfaget disponerer. I denne avhandlingen undersøker John Vinge musikklæreres vurderingspraksis i ungdomskolens musikkfag. Hvilke vurderingsformer skal læreren bruke for å måle elevenes læring i et slikt fag?

Formålet med denne studien er å beskrive og forstå vurderingspraksis i musikkfaget. På bakgrunn av dette problemfeltet er John Vinges målsettinger i denne avhandlingen å:

1. Beskrive og analysere ulike vurderingspraksiser i ungdomsskolens musikkfag.
2. Redegjøre for hvordan vurdering i musikkfag oppleves og praktiseres av musikklærere.
3. Forstå og reflektere omkring hvordan ulike strukturelle forhold kan virke regulerende på disse praksisene.
4. Reflektere omkring hvordan og i hvilken grad ulike vurderingspraksiser i musikkfaget også kan konstruere ulike musikkfag.

Med utgangspunkt i studiens målsettinger, utleder han følgende problemstillinger:

1. Hvordan foregår vurdering i musikkfaget på ungdomsskolen?
2. Hvilke faktorer synes å betinge musikklærernes vurderingspraksis?
3. Hvordan påvirker krav om vurdering musikklærernes beslutninger om valg av musikkfaglig innhold og læringsaktiviteter?
4. Hvilke holdninger har musikklærerne til vurdering i musikkfaget?

Dette er en deskriptiv, analytisk og eksplorativ studie. Hensikten med å beskrive og forstå musikklærernes vurderingspraksis gjennom en analytisk og deskriptiv tilgang er nettopp å kunne avdekke de forutsetninger, begrunnelser og antakelser som ligger til grunn for denne praksisen. Gjennom lærernes fortellinger får Vinge grep om deres utfordringer, beslutninger og holdninger om vurdering. Disse analyseres, tolkes og søkes forstått i relasjon til ulike strukturers mulige betydninger.

Selv om det forekommer noe variasjon, synes det å være en felles oppfatning blant lærerne at det økte fokuset på formell vurdering i skolen også påvirker hvordan vurdering praktiseres i musikkfaget. Den «nye» vurderingspraksisen ser ut til å dreie mot en analytisk tilnærming til vurdering. Tid, hvor store klassene er og tilgang på rom og utstyr er sentrale rammefaktorer for lærernes vurderingspraksis. Lærerne er positive til nye verktøy i vurderingsarbeidet da de opplever at det er enklere å gi karakterer og lettere å begrunne karakterene. Det kan virke som om lærerne synes det er spesielt vanskelig å vurdere i musikk, da faget betraktes som et fag der følelser og personlig uttrykk står i sentrum. Flere lærere formidler også vurderingsfokusets negative påvirkning på musikkfaget.

Med utgangspunkt i denne studiens resultater og de drøftinger som er foretatt på bakgrunn av disse, skisserer Vinge det han ser for seg som mulige scenarioer for musikkfaget:

• Et musikkfag med tilstrekkelige rammer
• Et musikkfag med tilpassede ambisjoner
• Et musikkfag med nasjonale vurderingskriterier
• Et musikkfag som forvaltes av kompetente musikklærere
• Et musikkfag uten karakterer