Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis

To barn som spiller gitar og perkusjon
Avhandlingens forskningsmateriale består av videoopptak av samspill med sang mellom barn og pedagoger i ulike hverdagssituasjoner der sang er en aktiv del. Forskningsmaterialet er generert gjennom delvis deltagende videoobservasjon der forskeren har vært tilstede på en småbarnsavdeling i en barnehage med kulturfaglig profil.
Avhandlingens teoretiske rammeverk innebærer tverrfaglige perspektiver med vekt på sang i relasjonell betydning og kommunikasjon med vekt på musikalitet, kroppslighet, affekt og improvisasjon. Forskningsprosjektets problemstilling er: Hvilke betydninger får sangsamspill for småbarnspedagogisk praksis gjennom et performativt kunnskapsapparat? Denne problemstillingen brytes ned i tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke samspill oppstår mellom sang, de yngste barna og barnehagepedagoger i barnehagen? 2) Hvilke performative agenter er aktive i sangsamspillene? 3) Hvordan bidrar forskerens affektive samspill med forskningsmaterialet med perspektiver på småbarnspedagogisk kompetanse og etikk?
Avhandlingen er posisjonert i et spenn mellom kroppsfenomenologi og agentisk realisme og gjør bruk av diffraktiv analyse som en del av avhandlingens metodologiske performative kunnskapsapparat. I analysering av de tre forskningsspørsmålene gjennomgås utvalgte sangsamspill i transkripsjon og performative hendelser og i kunstbasert og affektiv analyse. I avhandlingen skrives det fram teoretiske og metodologiske forskningsbidrag. Et framtredende resultat er kontaktskapende sang i form av kroppslighet, sangens gjøren, samspillets musikalitet og rytmisk grunntone. Et annet resultat er samspill som intra-aksjon med vekt på improvisasjon, affekt, kroppslighet og menneskelig og ikke-menneskelig materialitet. Det tredje resultatet omhandler pedagogens deltagelse i samspill, med vekt på kroppslighet og affekt. Det fjerde resultatet er metodologisk og orientert om performativ forskning på en småbarnspedagogisk forskningskontekst og forskerens posisjonering som sentrert og desentrert.
