Att låta på olika sätt - Genrebredd och kvalitetskriterier i Rösträtt

Evalueringsrapport av stort sangprosjekt, Rösträtt, lansert av UNGA Musik i Syd i Sverige. Rösträtt er et prosjekt der barnehager og førskoler tilbys sangprogram og besøk av profesjonelle sangere og sangpedagoger. Målsetningen er å gi barn i ung alder mulighet til å få oppleve og utøve sang av høy kvalitet. Målsetningen er også å gi barna opplevelser innenfor ulike sjangere og musikkstiler. I rapporen kommer forskerne med anbefalinger og råd for videre sangvirksomhet.

Høsten 2019 ble Rösträtt lansert som et sangprosjekt i Skåne i Sverige. Rösträtt er et prosjekt der barnehager og førskoler tilbys sangprogram og besøk av profesjonelle sangere og sangpedagoger. Målsetningen er å gi barn i ung alder mulighet til å få oppleve og utøve sang av høy kvalitet. Målsetningen er også å gi barna opplevelser innenfor ulike sjangere og musikkstiler. Profesjonelle musikere og musikkpedagoger besøker barnehagene og skaper sangsunder sammen med barna.

En av grunntankene i prosjektet er at barn skal få synge på sine egne premisser, med sin egen stemme og på sin unike måte. Barn skal altså ikke læres op til å "passe inn" i en sangform eller mønster. For å oppnå dette skal sangene, sangøvelsene, lekene og tvære tilpasset alderen for de ulike barna.

Målet med følgeforskningen var å undersøke effekten av sangstundene utifra det perspektivet at alle pedagogene var profesjonelle og høyt utdannede musikere eller pedagoger. Gir dette bedre effekt enn om det "bare" er de vanlige pedagogene i barnehagen som leder sangen? Man ønsket også å undersøke hvilken effekt sangpedagogenes unike sjangerkompetanse fikk for sangstundenes utforming og gjennomføring.

Rösträtt har også hatt som målsetning å skape synergi mellom prosjektet og andre prosjekter, som f.eks Sjungande barn-prosjektet i regi av Kungliga Musikaliska Akademien, samt det britiske Chorister Outrach
Program (COP) (Capon, 2013), et delprojekt i 2007-11 som ble gjennomført innenfor Sing Up-programmet i England. Også COP tok utgangspunkt i tanken om at møte mellom barn og høyt utdannede sangpeddagoger og musikere kan fremme sangutvikklingen i spesielt høy grad.

Som en konsekvens av COP-prosjektet ble det opprinnelig listet opp 10 kriterier som beskriver en god ("outstanding") sangstund/sangundervisning. Disse er:

1. Sangen bør ledes av en sterk og kompetent sangleder ("vocal leader")
2. Deltakerne er aktiviserte under største delen av sangstunden
3. Det er primært elevenes stemmer som dominerer under sangstunden, enten gjennom sang eller ved at de stiller spørsmål, vurderer og reflekterer over sin egen (sang)utvikling
4. Det påkreves at sangstunden har en tydelig begynnelse og sluttfor at sangcoachen skal være i stand til å etablere sin egen "væremåte" under sangstunden
5. Det er tydelig definert kriterier for positiv utvikling. Disse blir også løftet frem under sangstunden.
6. Deltakernes prestasjoner er observert og evaluert. Musikalsk tilbakemelding skjer med en gang og med tydelige innspill til forbedringer.
7. Fremgang gis oppmerksomhet og positiv respons, samt blir relatert til målsetninger man har satt seg
8. Sangstunden har et tempo eller flyt som er godt tilpasset respektive situasjon - en intensiv og kort sangstund kan bygge til et crescendo, mens en roligere arbeidsmåte kan gi rom for samtaler og diskusjon
9. Et spekter av forskjellige didaktiske metoder brukes for å oppnå resultater og for å støtte hver enkelt deltakers innlæring, uavhengig av musikalske evner eller førkunnskaper
10. Læringen plasseres inn i en bredere sammenheng i elevenes liv
    (Welch et al., 2011, p. 4)

COP ble imidlertid rettet mot barne- og mellomtrinn på skolen, mens R¨osträtt primært rettet seg mot barn i barnehage og førskole. Følgeforskningen av Rösträtt kom derfor til å undersøke hvordan disse kriteriene kunne bli brukt også på yngre barn, og hva som eventuelt er forskjellen for de ulike alderene. En annen forskjell gjaldt også repertoaret. COP tok primært for seg musikk fra en vesterlandsk kunsttradisjon, mens sangcoachene i Rösträtt brukte repertoar fra et bredt spekter av sjangere og tradisjoner.

Forskerne ser at de krierteiene som er brukt for skolealderen ikke direkte kan overføres til barn i barnehagen - de trenger tilpasninger. I barnehage trenger for eksempel stemmen til sangcoachen å bli hørt betydelig sterkere enn i skolen (der elevens stemme bør komme frem mer). I barnehagen trenges den voksnes stemme for å samle, ramme inn og lede sangen og sangaktivitetene. Man ser også at fortellinger, eventyr, lek og den type aktiviteter er viktige i barnehage, samt at prestasjon, individuell ytelse, evaluering og vurdering bør tones ned betraktelig i barnehage.

Forskerne kommer derfor med en revidert liste over kvalitetskriterier, basert på de erfaringene man gjort gjennom følgeforskningen. Disse er:

1. Sangen bør ledes av en sterk og kompetent sangleder ("vocal leader")
2. Deltakerne er aktiviserte under største delen av sangstunden
3. Elevenes stemmer skal gjerne være aktivt og tydelig tilstede under sangstunden, enten gjennom sang eller ved at de stiller spørsmål, vurderer og reflekterer over sin egen (sang)utvikling. Samtidig skal imidlertid sanglederens stemme være den som dominerer mest og som leder sangstunden.
4. En tydelig begynnelse og slutt av sangstunden viser hvordan sangcoachen etablerer sin egen "væremåte" som pedagog
5. Sangstunden har et tempo eller flyt som er godt tilpasset det materiell som skal studeres.
6. Et spekter av forskjellige didaktiske metoder brukes for å oppnå resultater og for å støtte hver enkelt deltakers innlæring - uavhengig av musikalske evner eller førkunnskaper.
7. Læringen plasseres inn i en bredere sammenheng i elevenes liv.
8. Læringen skjer gjennom lek og fortellinger som fanger deltakernes oppmerksomhet. Gjennom fellesøvelser holdes gruppen samlet.