Produksjon for scene og elevers livsmestring

Solveig Salthammer Kolaas er førstelektor i musikk ved Nord Universitet, og aktiv som musiker, blant annet i bandet Gras. Høsten 2022 disputerte hun på sin doktorgrad som handler om valgfaget Produksjon for Scene. Kolaas fikk også Levanger kommunes kulturpris i 2022.

Hun brenner for viktigheten av god undervisning i musikk og scenefag, og har vært tydelig på sitt standpunkt i offentligheten. Vi har fått høre litt mer fra Kolaas om forskningen hennes, og hvilke konsekvenser hun mener kunnskapen burde få i skolen.

- Du har forsket på valgfaget som nå heter produksjon for scene (PfS); hvordan det undervises i rundt om i Norge, og hva lærerne i faget mener om faget og elevenes læring og utbytte. Hva synes du selv er de viktigste funnene som du skulle ønske at lærere og skoleledere fikk med seg fra forskningen din?

- Noe av det viktigste jeg har funnet ut er at produksjon for scene, som er et tverrfaglig og prosjektbasert scenekunstfag, rett og slett ser ut til å være en arena for danning og livsmestring. Det å arbeide sammen og komme i mål med en sceneproduksjon krever mange forskjellige typer kunnskap og mennesketyper for å løse mange forskjellige arbeidsoppgaver - alt fra å stå på scenen og synge danse og ha replikker til å styre lys og lyd, snekre kulisser, sminke, sy kostymer, selge billetter og drive markedsføring. Nettopp det gjør at mange elever finner en plass et sånt type fag.

Kunstfagene i seg selv har en verdi gjennom sin særegne uttrykksform, mens den utforskende arbeidsformen har verdi for mestring og motivasjon for læring. Et annet viktig funn er at dette ikke kommer av seg selv! Lærerne må ha kunstfaglig kompetanse, og arbeidsformen krever at det er flere lærere som samarbeider i faget. Og når vi vet at omtrent halvparten av lærerne som underviser i kunstfag i skolen i dag ikke har kunstfaglig utdanning, og at halvparten underviser i faget alene, så er det klart at dette faget og denne type arbeid ikke får utnyttet sitt potensiale i skolen i dag.

- Dette med at PfS har potensiale til å bidra til danning og livsmestring (noe skolen skal jobbe med bl.a gjennom det tverrfaglige temaet ‘folkehelse og livsmestring’). Kan du fortelle litt mer om dette?

- I forskninga mi har jeg undersøkt ulike betydninger ved faget, og flere av lærerne i studien uttrykker at produksjon for scene er et fag der elevene lærer for selve livet; livsmestring eller livskunnskap. I det inngår f.eks samarbeid, respekt for behovet for ulike typer kunnskap og at det gir et helhetlig bilde av det å være menneske i et samfunn. Lærerne framhever ulike former for betydning: Individuell betydning ved at elevene utvikler seg personlige gjennom mestring og det å utfordre seg selv, kollektiv betydning gjennom erfaring med samarbeid og respekt for mangfold, kunstfaglig betydning gjennom å uttrykke seg gjennom kunsten og utvikle sine kreative evner.

- Hvilke ringvirkninger (for enkeltelever og for skolen) mener du at dette valgfaget kan ha om det undervisnes på en god måte?

Jeg mener at både PfS som fag, og den prosjektbaserte arbeidsformen i faget, har stort potensiale i dagens skole som en verdifull alternativ læringsarena til klasserommet. Ikke bare som valgfag, men som en arbeidsmåte for alle. Mange lærere framhever det at elever som opplever utfordringer i andre fag får bruke andre sider ved seg selv, og dermed oppleve mestring. Det å arbeide samkunstlig i fellesskap, det å oppleve at man over tid drar lasset sammen og at alle er viktige for å komme i må – det tenker jeg kan ha en plass i skolen også utenom valgfaget produksjon for scene.

- Hvilke rammevilkår tenker du må være tilstede for at faget kan fungere på denne måten?

- For at fagets potensiale skal utnyttes til fulle trengs lærere med kunstfaglig kompetanse. Det trengs flere lærere som arbeider sammen, og det trengs spesialrom, utstyr og mer tid. Og det er en vesentlig faktor at skolens ledelse ser verdien i faget og denne type arbeid, og at de prioriterer ressurser til kunstfagene. Skoleledelsen er en nøkkelfaktor for kunstfagenes betydning i skolen, det er et av mine sentrale funn.

- I etterkant av disputasen din la du ut et musikalsk facebook-innlegg der du utfordret noen norske politikere til å lytte til forskningen din. Dette landet deg et møte med kunnskapsminister Tonje Brenna. Hva slags endringer i skolepolitikken skulle du ønske kom ut av dette møtet?

Jeg ønsker meg en skole der det er like bra å være god til å danse som å være god i matematikk. En skole som aktivt synliggjør verdien av kunst og kultur i hele utdanningsløpet. En skole der det er likeverd mellom ulike kunnskapsformer, fag og mennesketyper. Fagfornyelsen 2020 peker ut en ny retning for framtidas skole: mindre resultatorientert, mer fokus på tverrfaglighet, dybdelæring, praktisk arbeid og livsmestring. Her er kunstfagene sentrale.

Da er det kritisk at man i dag ser at det er mangel på kunstfaglig kompetanse blant lærerne. Jeg skulle ønske at det ble innført minimumskrav om kompetanse for å undervise i kunstfag også på barnetrinnet. Og jeg skulle ønske at kunstfag ble en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen, en naturlig del av hverdagen i alle lærerutdanningene. I dag kan du bli utdannet grunnskolelærer uten å ha vært i berøring med et eneste kunstfag.

Jeg skulle ønske at timetallet mellom fagene i skolen ble mer balansert, at de praktiske og estetiske fagene fikk flere timer. Jeg skulle ønske at regjeringen aktivt og tydelig prioriterer og synliggjør satsing på kunstfagene i hele skolesystemet. Et skolefellesskap med et bredt kunst – og kulturliv der det myldrer av ulike kunnskapsformer og uttrykk, er en kraftfull motvekt til mobbing, stress og lav mestringsfølelse. Det skulle jeg ønske at kom ut av møtet med Tonje Brenna. Intet mindre!