Samkunst som meningsskapende tilnærming - en mixed methods studie om valgfaget produksjon for scene

I denne avhandlingen undersøker Kolaas hvordan valgfaget produksjon for scene undervises i Norge, og hvordan lærerne som underviser faget opplever fagets betydning og verdi, og læringen som foregår. Forskningen belyser blant annet at lærerne framhever faget som en mestringsarena, og som en arena for dybdelæring og helhetlig læring knyttet til danning og livsmestring. Et annet sentralt funn er at for å forløse fagets potensiale for slik helhetlig, tverrfaglig læring, trengs det lærere med fagkompetanse og adekvate materielle og økonomiske rammer for faget.

Sammendrag:

Dette doktorgradsprosjektet undersøker ulike praksiser relatert til valgfaget produksjon for scene i ungdomsskolen. Faget undersøkes på mikronivå som kollektiv lærerpraksis ved én enkelt skole, på makronivå som nasjonal praksis og på metanivå som del av et nasjonalt utdanningskompleks. Datamaterialet for studien er generert gjennom to delstudier. Delstudie 1 er en kasusstudie der empirien ble generert gjennom intervju og observasjon av fire ungdomsskolelærere i deres arbeid med faget gjennom ett skoleår. Delstudie 2 er en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse blant lærere som underviser i faget.

Hensikten med studien er å utvikle forståelser om samkunstlig arbeid i skolen. Denne hensikten imøtekommes gjennom å (1) tilby begrepet samkunst som bidrag til den kunstfaglige diskursen, (2) utvikle teorien om samkunstlig meningsskaping (TSM) som bidrag til forskning om kunstfagenes plass og funksjon i skolen, (3) påpeke dissonanser mellom sceneproduksjonfagets samkunstlige potensiale og rammer i skolen og (4) foreslå samkunst som kjernekunnskap i skole og utdanning.