Kan skolene ta kulturen tilbake?

NRK melder om at stadig flere foreldre sender barna på private skoler - i artikkelen eksemplifisert med Steinerskolen. Vi i Musikk i Skolen heier på pedagogisk mangfold i skolenorge, og på den spennende praksisen i mange av landets Steinerskoler. Men veksten bør helst drives av at man søker seg til en bestemt pedagogisk praksis, ikke vekk fra en offentlig skole som oppleves som å ha mistet noe grunnleggende - da er det fare på ferde for den norske fellesskolen.

En mor siteres slik om barnas hverdag i offentlig skole: "Jeg savnet sang i timene. Barna hadde lite håndverk og ingen sløyd. Det var heller ingen skuespill. Sanger og historier som er en del av kulturarven hadde forsvunnet.”

Vi i Musikk i Skolen vet at denne beskrivelsen på ingen måte gjelder alle landets offentlige skoler! Men vi ser at det er fort gjort å kutte i nettopp kulturaktiviteter og praktiske fag når det blir trangt. Og ikke bare trangt om penger. En viktig grunn til kutt er selvsagt at praktiske fag kan være kostbare grunnet behovet for bl.a. spesialrom, utstyr og redusert gruppestørrelse. Men det praktiske lider også når det blir trangt om tid og overskudd.

Når skoledagen oppleves presset er det lett å tenke at man ikke kan ta seg tid til aktiviteter som kan oppfattes som utenomfaglige. Hvis klasserommet tenderer mot kaos, og du som lærer akkurat har fått klassen til å falle til ro, så sitter det gjerne langt inne å sette i gang en praktisk aktivitet der kaoset kan se sitt snitt til å gjenoppstå. Men kanskje er det akkurat det de urolige kroppene trenger?

Sang og fortellertradisjon har vært en del av det å være menneske siden vi utviklet språk - for sangens del trolig enda lenger. Vi lar oss engasjere av historiefortelling, og vi bygger fellesskap og bearbeider følelser gjennom sang. Ikke er det dyrt heller - det krever nesten ingenting! Men det er vanskelig hvis man som lærer ikke har fått lære det grunnleggende håndverket.

Der sang, musikk og historiefortelling tidligere var noe de fleste til en viss grad holdt på med, har disse uttrykkene gjennom de siste generasjonene blitt stadig mer profesjonalisert. Avstanden mellom lytter og utøver har vokst så den for mange er blitt et uoverkommelig gap, og forventningene til hvordan sang skal høres ut blir helt urealistiske når alt sammenligningsgrunnlag er hardt redigert studiovokal.

Skal vi snu denne utviklingen så fellesskolen kan nyttiggjøre seg kraften for trivsel og læring som ligger i sangen, så må noen ting på plass. For det første må lærere ha møtt nok sang og andre estetiske uttrykk i utdanningen sin, slik at de trygt kan ta det i bruk som et verktøy i klasserommet. Dessuten må skoleledere og skoleeiere se og anerkjenne at estetiske fag ikke er pynten på kransekaka, men glasuren som holder ringene sammen!

Derfor støtter vi i Musikk i Skolen anbefalingene for skoleverket i NOU’en Musikklandet: blant annet musikk inn i lærerutdanningen, og mer bruk av sang som fellesaktivitet og læringsaktivitet i skolen. Og som vi skriver i høringssvaret vårt: det trengs også kunnskap blant skoleledere og skoleeiere dersom musikk og de andre praktiske og estetiske fagene skal få rom til å virke slik de er ment.

Vi registrerer med glede at mange skoler gjennomfører en dreining i retning mindre skjerm og mer lek! Det tror vi bidrar veldig positivt til både trivsel, mobbetall og læring. Det er også kort mellom gode beskrivelser av hvordan de praktiske og estetiske fagene bidrar til både læring og livskvalitet. Det finnes altså så mange gode eksempler der ute! Et nyttårsønske fra oss i Musikk i Skolen er at alt dette omsettes i tydelige politiske signaler, og at alle skoler og lærere får kompetanse og midler til å satse på hele barnet.